Test: Pearl Izumi Emotion Trail M2

Jeg tester terrengskoene Pearl Izumi Emotion Trail M2.

Vekten i størrelse 44 stopper på 302 gram.

vekt pearl izumi trail m2

Videoinnhold i tekstform:
Yes, da har hentelappen endelig kommet på mine nye trail shoes. Terrengsko.

Nå har jeg løpt i Inov-8 siden jeg begynte å løpe i terrenget for et års tid siden, og det er gode sko.

De slites litt fort, og har jo ikke noe demping som kan være greit å ha hvis du skal løpe langt.

Så etter mye leting og vurdering, så bestemte jeg meg for å prøve et helt nytt skomerke når det gjelder løping. For meg da.

Og det er Pearl Izumi. De er jo mest kjent for sykkelsko. Jeg hadde et par sykkelsko fra de som var veldig gode.

Yes, hentemeldigen løy ikke. Skoa lå der. Denne gangen har jeg faktisk prøvd å bestille fra Footway.

Som jeg mener er en svensk nettbutikk. I og med at jeg driver med netthandel og nettmarkedsføring,

så er jeg spent på hvordan de gjør sine saker og.

Pakken ble sendt fra Sverige innen et døgn fra jeg bestilte, så det er veldig bra.

Kan ikke be om å få det raskere. Og som så mange andre utenlandske nettbutikker som selger inn til Norge,

Så pakker de gjerne på en pall og sender det samlet over grensen og splitter opp i Norge,

så det går litt ektra tid. Nå bor jeg i Nord-Norge og, så hvor lang tid tok det…

Kanskje.. 6 dager fra jeg bestilte, til jeg fikk de. Og det er ikke verst det… Egentlig.

Da har vi kommet cirka 2 kilometer. Jeg har testa skoa.. ja, i 2 kilometer.

Jeg har vært på 400 hun…, 500 meter asfalt. Og det må jeg si at fungerte overaskende bra.

Det var veldig lite å kjenne til knastene under. Nå er ikke de så kjempestore på disse skoa her.

Så det er kanskje ikke så uforventet. Også løpt over litt vått gress. Litt usikker på grepet der foreløpig.

Men det kommer vi til å få testa videre, når vi skal opp på fjellet og i terreng.

Jeg har løpt 1 kilometer på grus. Der funka de veldig bra. Jeg har tatt det litt rolig i starten.

Med 4.40 til 5 blank fart på kilometeren. Men grusen fungerte bra.

Der kjente jeg veldig lite av steiner og ujevnheter. Men jeg merker… Det er første gang jeg har på meg de skoa.

Men det jeg merker best er hvor perfekt de sitter på føttene mine.

Veldig behagelig. Og det er plass nok til tær i høyden og i bredden kjennes det ut som. Foreløpig.

Som gjerne er et problem på veldig mange skomerker.

Jeg tenkte jeg skulle teste ut det lissesystemet som er tradisjonelle lisser,

men de har sånne bølger på seg som skal stoppe de fra å gli opp. Så det tester vi om funker.

Jeg har bare enkeltknute i dag.

En ting som jeg er veldig glad for, er at de ikke gnager på ankelbenet. For det er sinnsykt irriterende.

Men da skal jeg ta opp farten littegranne, så er jeg straks tilbake med flere tilbakemeldinger.

Vart du skræmt no? :-)

Ja, da kan jeg ønske velkommen til Lynghaugtind. Vi er på 560 meter eller no’ sånt.

Jeg mener vi må kalle det her lavt skydekke.

Nå har jeg snart… Ja, jeg har vel en mil nå i de nye skoa. De har fått kjørt seg i myr, skog, røtter, kongler,

granbar, gress, single tracks…

Og fuktig er det.

Skoa sitter veldig bra. Spesielt oppover. Der sitter de som støpt og det er ikke et eneste glipptak.

Det er imponerende. De er ganske stive i sålene. Nå har jeg bare løpt en mil i de skoa her da siden de var nye,

så det kan godt hende at de myker seg littegrann opp.

De er mye stivere enn Invo-8’en, men det hadde jeg forventa. De er faktisk kanskje også stivere enn…

Ja, jeg vil si at de er stivere enn Hoka Bondi B for eksempel. Som ikke er noen terrengsko da men…

De sitter veldig godt på de fleste forhold, og det er ikke sånn at de bare slipper sånn tsjuuupp…

Nei, du hører liksom at de biter seg fast. Krrrrr… Også stopper du. Som regel kanskje 5-10 cm. på det verste,

så tar de tak.

Den stivheten den er… Jeg syns den er litt morsom, fordi har du stor fart på flatene på grusen,

så er det neste som en slags springfjær hvis du lander på mellomfot og forfot sånn som jeg gjør

når farten kommer litt opp.

Skolisseknutene har holdt seg. Enkel. Ikke gått opp. Nå vil ikke jeg ha sjangsa på det under konkurranser,

så jeg går nok for dobbeltknute.

Luftige, så løper du i gresset og det er vått blir du søkkvåt med en gang.

Det går greit i dag. Det er sånn 12-13 grader. Men skal du løpe og det er kjølig. Ned mot 0 og fuktig,

så blir det nok… Kan det bli kaldt. Da er det kanskje greit med noen ekstra sokker eller noen andre sko.

Og de slipper ikke ut noe vann under heller, disse skoa her. Det gjør de ikke.

Noe mer å si? De sitter som sagt veldig godt. Både på selve foten, og i fuktig terreng.

Jeg har stort sett løpt oppover. Litt bortover og mest oppover til nå. Så hvordan de sitter nedover,

det har jeg tenkt til å.. Tenkt å teste nå. Så skal jeg komme tilbake til det om en liten straks.

Ja, da har jeg fått prøvd skoa nedover også. På vått gress og myr og jord. Og de sitter utrolig bra nedover og.

Og de holder godt rundt foten, så du glir ikke framover og knuser tærne.

Som ofte også kan være et problem. Så jeg liker skoa veldig godt.

De er jo ikke myke som Hoka’s, så du kan ikke.. Du kan selvfølgelig.. Men du kan ikke kjøre på,

slippe helt opp nedover. Da kommer du til å få vondt i låra etterhvert. I hverfall hvis du skal løpe

noe lenger enn en maraton i terrenget. Da ville jeg nok ha holdt litt igjen i nedoverbakkene.

Nå har jeg ikke prøvd de så langt, men skoa passer for min del tenker jeg…

Mellom.. Best mellom en mil og 50 kilometer. I terrenget…

De er såpass interessante på grus, og for så vidt asfalt og..

At jeg får lyst til å prøve Pearl Izumi sine asfaltsko også. For maratondistanser og opp.

Eller la oss si halvmaraton og opp da.

Men altså.. Pearl Izumi M2. Terrengsko. Jeg liker dem.

, , , , , ,

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar