Telemark Tours 252km – 2011

Lørdag 4.6.11 var dagen for min lengste sykkeltur i hele mitt liv. Jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre Telemark Tours i lengste versjon. Hele 252km. Det er langt! Ikke bare er det langt, men rittet har også noe sånt som 2500 høydemeter, altså omlag 30 km med oppoverbakker. Nå var jeg ikke så veldig bekymret for distansen i seg selv, men siden dette var et ritt hvor jeg faktisk også hadde forhåpninger om en plassering innenfor topp 10, så ville det jo bli knallhardt.

Vekkeklokken var satt til å ringe 04.50. Og da tiden var der spratt jeg rett ut av senga uten å nøle. Jeg var veldig klar for denne dagen. Etter frokost og pakking i bil, svippet jeg innom Grünerløkka for å plukke opp lagkompis Svein fra Rye-Tempoen. Vi sikret oss hver vår kopp kaffe på nærmeste bensinstasjon, pekte bilen mot sør, og suste ned til Skien hvor starten skulle gå klokka 9 blank.

Vel framme traff vi et knippe syklister fra Rye, hovedsaklig fra 15-timern. Nærmere bestemt var blant andre Kenneth, Kristoffer, Martin, Geir og Lars klare for å ta fatt på den lengste utgaven av Telemark Tours. Stemningen var på topp, og ved starten var vi såpass freidige å stille oss opp aller fremst før vi ble sluppet avgårde etter masterbil. Når jeg nå har nevnt masterbilen. Ehm.. Vanligvis holder disse masterbilene svært rolig fart før de slipper feltet løs etter noen kilometer. Denne, derimot, la seg opp i 30-40 km/t i oppoverbakke fra første rundkjøring etter cirka 800 meter. Ok, tenkte jeg. Det var da voldsomt… Men jeg var visst ikke alene om å tenke det, for Geir ble småirritert og sprinta opp til sjåføren og ba han roe seg noen hakk :D

Før start var det mye snakk om å prøve å komme inn under 8 timer. Geir fra 15-timern og Rye-Tempoens egen kaptein, Cato, hadde syklet gjennom fjorårets utgave på rundt 8 timer, men vinneren i fjor kom inn på 7.05 eller noe sånt. Så jeg hadde håpa at vi skulle klare å komme inn godt under 8 timer. Jeg hadde egentlig en plan om å være med teten helt inn… Til å begynne med gikk det for egen del veldig bra. Jeg følte meg sterk og brukte ikke mye krefter på å holde meg helt fremst i feltet.

 

Telemark Tours
So far, so good… Foto: Henning Andresen

 

Bilde fra Henning Andresen. Som du kan se på bildet (klikk på det for å se stort), så gjemmer Rye seg ikke akkurat bort i feltet :D Det må dog nevnes at dette var relativt tidlig i rittet. Herfra og inn gikk det for egen del egentlig jevnt nedover plasseringsmessig. Uten å gå for mye i detaljer så klarte jeg å kile kjedet mitt fast i en oppoverbakke, hvilket førte til at jeg måtte av sykkelen og knote en hel mass for å få det på plass. Jeg tipper at feltet hadde omlag 45 sekunder på meg før jeg, full av smøreolje, var på setet igjen. Jeg tråkka til som en gal og klarte å hente inn teten etter halvannen mil med solokjøring. Great! 3,8 mil kjørt og bena var allerede pinnestive og krampetendensene var på plass. bare 214 kilometer igjen liksom. Vel, vel.. Jeg var fornøyd med å i det hele tatt klare å ta igjen teten. Men før jeg hadde klart å hente meg inn igjen skikkelig kom neste langbakke og jeg måtte slippe de aller fremste. Jeg og to mann til kom samtidig over kneika omlag 500 meter bak teten. Jeg følte meg helt bånn i bøtta, og hadde utrolig lite lyst til å igjen kjøre maxdrag for å prøve å hente igjen tetfeltet. Men en av gutta var så innmari positiv og hadde så troa, at han nærmest tvang oss til å kjøre det vi hadde. Og utrolig nok klarte vi å først hente inn bilkøen og deretter kjøre helt opp til feltet igjen. Dagens opptur deluxe! Men dette hadde kostet. Mye. Alt stresset hadde også ført til at jeg hadde vært litt slurvete med næringsinntaket. Det ble til at jeg var like mye på halen som i rulla i tetfeltet et godt stykke. Men det begynte å gå seg til etterhvert, og jeg kunne igjen bidra til å holde rulla i gang og et godt tempo. Jeg hadde i bakhodet at jeg må inn under 8 timer, jeg må inn under 8 timer, jeg mååå inn under 8 timer. Så selv om jeg sannsynligvis ikke kunne være med i kampen om seieren etter kraftutaket for å hente inn feltet ikke én, men to ganger, så var jeg i det minste interessert i å holde farten i feltet oppe. Så skjer det; PANG! Er det mulig?! Jeg punkterer ved snakebite i en nedoverbakke. Ok, nå syntes jeg rimelig synd på meg selv, men var litt usikker på om jeg skulle le, gråte eller gå i fistel. Jeg var rett og slett litt sjokkert over dagens mengde uflaks. I fjor klarte jeg også kunststykket å ryke ut med punktering, så jeg mente at dette var rimelig ufortjent og urettferdig.

Vel, siden det ikke var noen hjul- eller servicebil som kunne bistå i dette rittet, så var det bare å klikke kjedet helt ut på bakkransen og løsne bakhjulet får å gå i gang med slangeskift. Jeg visste at gutta fra 15-timern var bak meg, og jeg regnet med at de satt i pulje 2, så jeg prøvde å være effektiv ved slangeskiftet, slik at jeg muligens kunne klare å bli ferdig før de kom. For anledningen hadde jeg med meg verdens minste pumpe, så 300 pump senere hadde jeg melkesyre ikke bare i bena, men også i armene. Viktig å fordele smerten jevnt utover vøtt ;-) Mens jeg holdt på, tittet jeg hele tiden opp i bakken for å se om pulje 2 kom, men neida. Så jeg satte meg på sykkelen og la meg opp i lav sone 3. Jeg tenkte at det var ikke noen vits i å vente, og det kunne jo hende at jeg hadde griseflaks og flere fra tetfeltet hadde kommet i trøbbel slik at vi kunne kominere kreftene videre i rittet. Men etter enda noen kilometer solosykling, så så jeg felt 2 over skulderen, og ganske riktig var Ryegutta fremst i den gjengen på omlag 10 ryttere. De tok meg akkurat igjen ved en matstasjon, og alle Ryerytterne stoppet for påfyll av sportsdrikke og fortæring av det som må være verdens beste appelsiner. Ferden videre ble, ja… Lang. Men det gikk greit, og vi kjørte ikke hardere enn at det bare var sånn passe ubehagelig hele tiden. Jeg fikk litt problemer på slutten med kvalme etter alt for mye sukkerkliss på turen, men etter påfyll av vann i Bø ordnet det seg.

Så til dagens opptur nummer to. Det var tross alt ikke bare nedturer denne dagen. Nei, dagens opptur nummer to var tiden i mål. 7.39. Det vil si helt godkjent, og godt innenfor skammens 8 timer+. Med alt trøbbelet underveis, så skal jeg si meg fornøyd med det. I tillegg hadde jeg klart å gjennomføre 252 kilometer i rimelig krevende terreng. Jeg runder av med å gratulere Svein fra Tempoen med en knallbra plassering godt inne blant topp 10, og takk til alle mine følgesvenner denne dagen. Det ble en kjempeflott dag uansett. Håper å se dere igjen i neste års utgave av Telemark Tours!

Se også Kenneth fra Rye 15 sin bloggartikkel med videoer pre-race, oppsummering og det hele her.

, , , , , ,

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar