Sentrumsløpet, Oslo 2010

Ja, så var dagen for årets første startnummer på kroppen kommet. Sentrumsløpet i Oslo!

Løping er ikke akkurat min sport, og løping på asfalt har jeg faktisk aldri gjort før(hvis vi ser bort fra 2 kilometer da jeg gikk på ungdomsskolen for over 20 år siden..). Men skitt au, en gang må være den første. 10.000 meter i Sentrumsløpet sto altså på dagens timeplan.

Forberedelsene kunne helt klart vært bedre. Sporadisk tredemølleløping på Elixia i vinter, og ingen jogging de siste par månedene må vel sies å være heller tynt grunnlag å basere min deltagelse i Sentrumsløpet 2010 på. Jeg hadde eplekjekk meldt meg på i pulje 2 og hadde et mål(eller.. la oss si en drøm) på under 45 minutter. Det ville i så fall være over 3 minutter bedre enn tredemøllepersen fra Elixia.

Ser du etter RESULTATER FOR 2010? Sentrumsløpets resultater finner du her.

Utrolig masse folk i sentrum denne lørdagen. Hele 6500 stilte på startstreken i Sentrumsløpet, og det virket som om hver av dem hadde 5-10 i oppmøtt heiagjeng. Moro!

Jeg var lett nervøs, og hadde faktisk en «hvilepuls» på 115 på startstreken. Startskuddet gikk, og det var bare å begynne å beine av sted. Litt trengsel i starten i et såpass stort løp som Sentrumsløpet er, men det gikk greiere å komme avgårde enn forventet. Taktikken var klar: Ikke over 180 i puls første halvdel! Min makspuls ligger for tiden på cirka 188. Oppoverbakken til slottet i starten saboterte hele taktikken, og faktumet var klart: Jeg brant alt for mye krutt i starten. Pulsen under hele løpet bevegde seg mellom 177 og 185. Selve løpet overrasket litt med at det var mer oppoverbakker enn jeg hadde forestilt meg. Ikke at det bar så mange eller lange høydemeter oppover, men det var nok til at beina fikk kjørt seg og pulsen til tider lå faretruende høyt. Som skrevet brant jeg for mye krutt i starten, og da jeg passerte 4-kilometersmerket var det slutt på at jeg løp forbi folk. Nå var det heller folk som løp forbi meg. Frustrerende for en med konkurranseinstinkt, men det var ikke annet å gjøre enn å være disiplinert og holde pulsen sånn noenlunde i sjakk. Fortsatt langt igjen til mål. Men 185 er altså «spypuls» for meg, og det var ikke fritt for at det ble litt ehh.. Hosting og harking gjennom løpet. Men, men.. Et bevis på at man i alle fall ikke holder igjen!

Løypekart, Sentrumsløpet

Løypekart, Sentrumsløpet

Resultatet i mitt første Sentrumsløp ble 47.19, altså en god del tregere enn drømmemålet på 45 minutter, men uansett ble det ny pers i forhold til tredemølleløpinga. Jeg kan egentlig ikke si meg misfornøyd ut fra forutsetningene, og jeg er ganske fornøyd med at jeg ikke måtte ta «gåpauser» for å gjennomføre. Kroppen virker fin nå en time etter målgang. Ingen kramper eller vondter.

Da var årets første selvpining «vel» overstått. Løping er som nevnt ikke min idrettsgren, men til alt overmål har jeg meldt meg på Oslo Marathon! Jeg innser nå, etter Sentrumsløpet, at jeg nok må legge inn en dag med løping i uka i tillegg til sykkeltreningen for å klare å gjennomføre det i fin stil…

Kudos til arrangøren, BUL,  som fikset det slik at jeg fikk resultatet rett på mobilen etter målgang. Kjekt å ikke måtte vente på lister i dagesvis når man klarte å klusse til sin egen tidtakning. Flott arrangement som anbefales til alle som har jogget litt på forhånd!

, , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar