Rye-Tempoen: Styrkeprøven

Så var helgen kommet for årets høydepunkt for Rye-Tempoen, nemlig Styrkeprøvens Lillehammer – Oslo.

Pakking i buss

Å få 25 sykler trygt plassert i en tilhenger er ingen spøk...

Fredag var det oppmøte på Årvoll skole for et tjuetalls forventningsfulle syklister. Vi hadde på forhånd booket buss med henger, og avgangen var satt til 14.00. Syklene ble møysommelig pakket pent inn og plassert i henger. Denne opperasjonen var såpass omfattende at Øyvind fikk så dårlig samvittighet for delvis innesperrede biler at han ridderlig tro til og hjalp et eldre par med å få bilen sin forbi kaoset vi hadde stelt i stand.  Deretter var det bare å komme seg av gårde i retning Lillehammer.

Øyvind er ridderligheten selv

Øyvind er ridderligheten selv :-)

Bussjåføren hadde funnet det lurest å ta veien om Gjøvik på grunn av veiarbeider og generell fredagstrafikk. Mangelen av toalett ombord gjorde stoppen underveis kjærkommen (når sant skal sies, var det dessuten noen som ville ha is og kaffe). Nå var ikke bussen akkurat av ny modell, så etter stoppen viste det seg at det ikke var spesielt enkelt å få bussen i gir. Men det ordnet seg etter hvert. Vi pustet lettet ut og var igjen på vei mot Lillehammer.

Vel framme ved hotellet i Lillehammer hvor vi hadde booket rom til så godt som alle, var det samme operasjon med syklene, bare i omvendt rekkefølge. Syklene ble møysommelig pakket ut av henger, papp og annen transportbeskyttelse, og deretter trillet rett inn i det teppebelagte resepsjonsområdet. Man lar ikke en flott, pen og ren sykkelpark stå utenfor mens man venter på at alle kommer gjennominnsjekkingsprosedyren. Det tar litt tid å sjekke inn over 20 syklister som alle vil betale der og da.

Etter å ha fått utdelt rom og nøkkelkort var det bare å få på seg sykkeltøy for fredagens vekkeøkt i forkant av middagen. Mange hadde sin siste sykkeltrening på mandag eller tirsdag, så det var viktig å få tatt seg en liten vekkeøkt inkludert et kort drag i sone 3. Etter vekkeøkt var det middag, hvor området for varmmat, nærmere bestemt pastaavdelingen, virkelig fikk kjørt seg. Fredagskvelden ble avrundet med lagmøte hvor vi gikk gjennom strategi og minnet hverandre på de sedvanlige tingene som jevn kjøring, korteste vei, haleprinsipp og mer. Nå var det om å gjøre å sikre seg en god natts søvn før vi skulle ut i «krig» lørdagen. Men det var det da. Det var nok flere enn undertegnede som slet med søvnen denne natten. Spenningen var stor og rittet ble i tankene gjennomgått til minste detalj på forhånd mang en gang før det endelig ble noen (usammenhengende) timer på øyet.

Lørdag. Endelig har tiden kommet! Full fart ned i frokostsalen. Egg, brød, syltetøy, frokostblanding, juice, vann, kaffe. Toalettbesøk, pakke bag, ikle seg Ryebunaden i form av tempodrakt, sjekke ut, få baggen levert for transport til Oslo. Klar som et egg. Nuh, jævlar! Unnskyld uttrykket, men det var akkurat de to ordene som bet seg fast i hjernebarken denne morgenen. Sommerfugler og spenning. Tankene svirrer rundt. Nå skal vi yte. Hele Rye-Tempoen har trent hardt til denne dagen gjennom både vintersesong og utover våren. Vi har bevist at vi kan sykle fort i år, og nå skal kronen på verket settes. Klubblagene som slo oss under årets Enebakk Rundt skal ikke få den gleden igjen. Ikke snakk om!

Oppvarmingen er alfa og omega. Det kommer til å gå svært raskt allerede fra det øyeblikket vi passerer startmatta. Det ble for egen del tid til nesten 50 minutter oppvarming. Kanskje litt i underkant for enn kropp som er nærmere 40 enn 30, men det måtte bare holde. Før oss starter de sammensatte sponsorlagene, og det er ikke til å stikke under en stol at vi smugkikker litt bort på dem. Aktiv Mot Kreft, HTC og United Bakeries. Vi har ikke klart å bryne oss på disse superlagene med håndplukkede syklister tidligere i år, og vi har egentlig ikke i tankene å kunne slå dem denne dagen heller. Målet er å forbedre tiden vår fra i fjor, som var på 4.23. Målet denne dagen var satt til 4.15 eller bedre. I tillegg skal vi kunne klare å bli raskeste klubblag. Spennende er det også at på Rye-Tempoen sykler Cathrine Bjørkelund. Klarer Tempoen sitt mål og hun klarer å tråkke inn sammen med laget, så er sjansen for seier i kvinneklassen stor. Cathrine er råsterkt, og tok da også nettopp en bronsemedalje i lagtempo under NM. Dette skal blir spennende!

De tre sponsorlagene + Ullensaker var allerede trillet ut fra startområdet. Nå var det vår tur til å stille oss opp og vente på klarsignal. Vi hadde på forhånd fått utdelt våre posisjoner fra lagledelsen, hvor vi var satt sammen med tanke på å spre ledergruppe og enkeltrytteres egenskaper jevnt utover i de to startrekkene. Startsignalet går, og motorsykkelen som skal geleide oss i edruelig tempo fram til startmatta noen svinger lenger fram, triller i gang. På vei ut fra start får vi høylydt jubel og motiverende tilrop fra egne senerestartende klubbmedlemmer som hadde møte litt lenger bort i gata. Eller som Kondis.no sier det: «Rye legger ut fra start – klubben hadde samling litt lenger bort i gata og det var eneste klubb som fikk skikkelig jubel». Inspirerende og veldig moro! Legg for øvrig merke til at som det framgår på bildet av Rye-Tempoen hos Kondis.no, så vant vi stilkonkurransen med klar margin denne dagen ;-)

Snart passerer vi startmatta, rulla er i gang og tempoet dras opp noe alvorlig. Vi heter ikke Rye-Tempoen for ingenting! Frøy starter bare noen få minutter bak oss, og vi skal IKKE ha noe av at de får oss på skuddhold. Rye-Tempoen er litt spesiell i og med at vi består av veldig ulike syklister. Vi har flere lagmedlemmer som bare sykler landevei, noen som liker seg best på terrengsykkelen, noen som konkurrerer i både sykkel og løp, noen som har hovedfokus på triatlon og noen som også konkurrerer på ski. I tillegg er som nevnt begge kjønn representert, og aldersspredningen relativt stor i det som er Ryes spydspiss under Styrkeprøvens L – O. Alt dette gjør at noen sykler fortest når det er bratt oppover, noen når det er flatt og noen nedover. Det tar også ulik tid å «komme i gang» i et ritt, særlig om oppvarmingen har blitt litt avkortet. Noen er også seigere enn andre. Åpningstempoet, farten over bakketopper og i innspurten blir derfor en hårfin balansegang for at laget skal få best mulig tid i mål. Viktig for alle er uansett en god dagsform og stort væske- og næringsinntak under ritt.

Det er ikke bare og bare å henge med når Rye-Tempoen flyr avgårde!

Cato innser at det ikke er bare og bare å henge med når Rye-Tempoen flyr avgårde!

Som ventet skulle det vise seg at starttempoet ble for hardt for noen av oss denne dagen. Selv kjente jeg at syren truet med å feste grepet, men jeg klarte heldigvis å holde den sånn høvelig i sjakk (jeg har egentlig blitt ganske flink til å bite tennene hardt sammen i løpet av året). Vi mistet en del sterke ryttere nesten omgående fra start, mens resterende prøvde å finne flyten. Den første timen ble det mye stress og dessverre litt ujevn sykling som vi tapte både tid og krefter på. Vi passerte Team Ullensaker før det var gått 4 mil, ønsket hverandres lag god tur videre inn mot Oslo, og etter hvert kom heldigvis godfølelsen. Man blir jo nesten euforisk når endorfinene suser rundt i kroppen samtidig som rulla går perfekt i opp mot 60 km/t på flatene og det hele er lydsatt av suset fra høyprofils karbonhjul. Eller som Marius Askautrud spontant utbrøt: «Dette er det morsomste jeg noensinne har vært med på!».

Fristende, men vi har jo tross alt litt dårlig tid i dag...

Fristende, men vi har jo tross alt litt dårlig tid i dag...

Frontbilen vår gjorde en fantastisk jobb for å sikre oss så fritt leide som mulig gjennom rittløypa, samt å informere allmuen om at her kommer det straks et hurtigtog ved navn Rye-Tempoen. Hold høøøøøyre! Tusen takk til Anne og Per Fredrik i frontbilen! Vi skjønner godt at dere ble like slitne som oss i løpet av denne lørdagen.

 

Det var ikke bare frontbilen som hadde evig nok å gjøre på lørdagen. Nei, teknisk-/hjulbil hadde tilsvarende stress bak laget. Det manglet ikke utfordringer, og det hele toppet seg da vi fikk to punkteringer rett etter hverandre. Sverre og Ole var de uheldige som fikk den umulige oppgaven å prøve å nå igjen resten av laget. Som det framgår av videoen over fra følgebilen er den arbeidsoppgaven bare forferdelig kjip. Bedre lykke neste gang! Takk til Ken og Morten i hjulbil som passet på de uheldige denne dagen og bidro med både foto og video.

Ikke så veldig stor rulle igjen her

Ikke så veldig stor rulle igjen her

Tilbake til rulla. Vi kjørte uten radiokommunikasjon og hadde heller ingen sekundering underveis. Det vi hadde å forholde oss til var egentlig bare gjennomsnittsfart. Vi trengte egentlig ikke så mye mer likevel. Vi skulle uansett ta ut alt laget hadde denne dagen, så fikk det heller bare briste eller bære.

Trafikken gir oss alltid utfordringer under Lillehammer – Oslo. Det blir alltid problematisk før Minnesund og i tettstedene. Frontbilen gjorde hva den kunne, og vi fikk også ved en anledning god hjelp av en streng politimann på motorsykkel. Det ble likevel til at vi måtte oppløse rulla og ty til én rekke for å komme oss fram til tider. Fred og Bjørnar sto for de største magadragene når «stillestående» trafikk måtte passeres. Fred hadde forresten den kuleste sykkelen som alltid. Det har nærmest blitt et krav i laget om at han aldri må bytte den ut.

Rosa alusykkel med lavprofilshjul. Fred er en maskin!

Rosa alusykkel med lavprofilshjul. Fred er en maskin!

Til tider tett trafikk, masse syklister i lavere fart, spennende rundkjøringer og tidvis heller dårlig vei gav oss nok av utfordringer i tillegg til det rent fysiske denne dagen. Faktisk var det i år noen meter med grus som måtte passeres.

Sponsorlagene som startet foran oss hadde tydeligvis kjørt knallhardt, det oppdaget vi tidlig. Vi begynte å plukke opp den ene rytteren etter den andre som ikke hadde klart å følge sitt lag. Etter hvert hadde vi faktisk like mange fra disse på halen vår som det var Rye-Temporyttere igjen.

Vi spanderer vindskjul på ryttere fra sponsorrytterne. Vi er greie sånn ;-)

Vi spanderer vindskjul på ryttere fra sponsorlagene. Vi er greie sånn ;-)

Da vi passerte Jessheim var det tydelig at gjengen vår begynte å bli alvorlig sliten. Stemningen ble pisket opp for å mobilisere, og alt av smerte og negative tanker måtte rett og slett bare overses. Jeg tror at nesten alle gjenværende klarte å bite seg fast i Frognerbakkene og i den siste lange kneika før Østre Akervei inn mot mål. Råbra! Her ble de siste krefter tynet ut av alle og enhver.

Trygve er sliten, men fornøyd. Siste innspurt før målgang her.

Trygve er sliten, men fornøyd. Siste innspurt før målgang her.

I de siste svingene oppover mot målstreken ble det bestemt at de som hadde bein skulle kjøre det de hadde. Vi hadde som nevnt ikke sekundering, og hvert sekund kunne være avgjørende i kampen mot klokka og de andre klubblagene. Vi spurtet inn i mål på superfine 4:12:56. Et par minutter raskere enn målsetning, og den desidert beste tiden satt av noe Ryelag noensinne under L – O. Jaaaa! Vi har satt oss tøffe målsetninger foran hvert ritt i år, og nå når det gjaldt som mest hadde vi endelig klart det. Herlig. Tøffe menn hadde nå blitt til slitne og følsomme menn, som takket hverandre og highfivet til både høyre og venstre. En fantastisk dag på sykkelsetet. Men her kommer rosinen i pølsa: Det var ikke bare Rye-Tempoens menn som nå var i mål. Vi hadde jo også en jente med på laget! Cathrine hang med helt inn, og ganske raskt ble det klart at hun hadde vunnet dameklassen OG satt ny løyperekord for damer. Hvor kult er ikke det?

Senere ble det også klart at ingen av de andre klubblagene hadde klart å tukte oss denne dagen. Nærmest var (ikke uventet) Frøy som kom inn på fine 4:16:47. Videre fulgte Ottestad IL som tredje klubblag med tiden 4:19:03. Sponsorlagene klarte vi ikke å gjøre noe med i år, men de skal vi uansett sjokkere til neste år. Team Aktiv Mot Kreft vant rittet på 3:53:00 og satt med det en helt fantastisk løyperekord. Gratulerer!

Denne dagen måtte selvfølgelig feires, og lagledelsen hadde på forhånd allerede sikret oss bord på Fridays. Stemningen ble selvfølgelig svært stor, hvor både smil og latter satt løst. Eller. Smilet var vel egentlig på plass allerede ved målgang og holdt seg kontinuerlig der fram til leggetid :-)

Etter at vi hadde fått på plass energibalansen igjen, gikk turen videre til Bjørungs for feiring av dagens bedrifter utover i de sene timer. Takk til Fridays og Bjørungs for stor forståelse for vår høylydte stemning og kupping av begge plassene denne kvelden :D

Seier og ny rekord i dameklassen måtte selvfølgelig feires. Gratulerer Cathrine!

Seier og ny rekord i dameklassen måtte selvfølgelig feires. Gratulerer Cathrine!

Flere og større bilder finner du på Rye-Tempoens Facebookside.

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar