Såh.. Hva bruker man en godværssøndag i midten av august til? Jo, etter cirka 10 sekunders betenkningstid på morrakvisten, fant jeg det svært forlokkende å sette kursen mot Rælingen for å være med på turrittet Øyeren Rundt. Rittet går på landevei og arrangeres av min egen klubb, Sportsklubben Rye.
Bagen ble pakket i en fei, og på vei til rittet ble det faste ritualet bestående av to skiver med blåbærsyltetøy og halvannen liter Farris satt til livs.
Etteranmelding på stedet og oppvarmingen gikk smooth, så nå var det bare å finne sin plass ved startstreken. Huh.. Her var det jaggu tett med folk var det første jeg tenkte. Jeg så et kjent fjes i mengden og fikk bana meg vei(på en høflig måte selvsagt ;-)) fram til Cato fra Rye-Tempoen. Jeg visste ingenting om løypeprofil og historikk, så det var veldig greit å få en kjapp oppdatering fra en lagkamerat.
Rittet starter sakte og forsiktig (det er nok i alle fall meningen at det skal være forsiktig…) bak masterbil de første 15 kilometer. Det er 15 kilometer hvor alle prøver å få seg en bra posisjon før bilen slipper. På tross av formaninger fra vertskapet før start, så blir det selvfølgelig ganske kaotisk fram til master slipper løs en horde av ivrige syklister. Jeg hørte likevel ikke om noen uhell (annet enn en punktering eller to) før master slapp.
Endelig var vi i gang, og det føltes rett og slett deilig ut. Man kan nok si litt av hvert om en så lang master, men spenningen i kroppen får i alle fall tid til å bygge seg opp. Været var det perfekte sykkelvær, og bilistene nærmest glimret med sitt fravær. Lykke!
Etter 2-3 mil på klokka ble det klart for meg at dagsformen var, helt uforventet, nesten uanstendig god. Men etter to uker i Danmark helt uten trening, men med desto mer god mat og enda bedre drikke, føltes likevel en topplassering ganske fjern med tanke på den avsluttende bakken opp til målstreken. En skikkelig slem stigning opp fra en demning cirka halvveis hjalp heller ikke på selvtilliten. Taktikken ble da bare å ha det mest mulig gøy og herje så mye som mulig i fronten av feltet så lenge det gikk. Rittet ble preget av mye moro, en god del rykking og napping, små og store uhell og et stort knippe med både rutinerte og urutinerte syklister som satte farge på rittet.
Vanligvis er jeg litt nazi når det kommer til vekt under sykkelritt, men denne gangen hadde jeg både med meg plenty mat, to slanger og heldigvis monterte jeg også et videokamera på styret før det bar av sted. Mange fine, farlige, direkte kvalmende, skremmende og morsomme øyeblikk ble fanget på film.
Var du med på Øyeren Rundt 2010? Legg i så fall gjerne igjen en kommentar under innlegget.
OBS! Se filmene i fullscreen ved å trykke på knappen helt nederst til høyre i videospilleren!
Del 1 av Øyeren Rundt 2010:
Del 2 består stort sett bare av organisering av rulle for å ta igjen teten. Takk til de som bidro til at det ble en vellykket innhenting. Sterkt kjørt! :-)
Del 3. Fart, spenning og avslutningen mot målstreken.
For resultater, se Sykkelfeber.no.
Team Kjekkas har masse bilder fra rittet.
Rittet Øyeren Rundt er allerede notert i kalenderen min for 2011, bli med du også!
Relaterte innlegg:
Dette var noe av det kuleste jeg har sett på lenge:))) Masse fart og mye morro. Er imponert over utrolig bra sykling fra din side. Du er jo stort sett fremme i feltet hele turen. Helt klart et prioritert ritt for meg til neste år.
Takk for god innsats med kamera:))
Enig, dette var kjempegøy filma, men ikke like gøy for de som gikk ned i velten (Del 3).
Hilsen nr 108
IMPONERENDE!
Både filming og ikke minst syklinga di!! Meget bra!