Om Marius Jørgensen

Marius Jørgensen på fjellknaus

Fjellturer gjør noe med humøret!

Hei!

Mitt navn er altså Marius Jørgensen. Jeg bor og jobber i Bø i Vesterålen. Til daglig jobber jeg med ulike internettprosjekter og nettmarkedsføring. Det blir med andre mye stillesitting med kroppen i to 90-gradersvinkler, noe som ikke akkurat er gunstig for helsen.

Heldigvis liker jeg å røre på meg, og da er det utholdenhetsidrett som er greia. Jeg har vært innom kampsport og Crossfit, men det er å bevege meg lenge i relativt høy fart jeg syns er gøyest. Konkurransemessig så begynte det med sykling, og jeg var i flere år medlem av sykkelgruppen til Rye hvor jeg syklet på deres raskeste lag, Rye Tempoen og Rye Ekspressen. En fantastisk tid med fantastiske folk!

Etter hvert  begynte jeg å jogge litt rundt for avvekslingens skyld, og jeg irriterte meg da stadig over hvor sakte jeg løp og hvor vondt det gjorde. Jeg hadde jo en veldig bra utholdenhetsbase fra syklingen, og å rett og slett ikke klare å bevege seg på to føtter særlig godt var frustrerende for meg. Istedenfor å gi meg med det, så brukte jeg stadig mer tid på løping for «å få det til». Jeg satte meg mål med tider Sognsvann Rundt og begynte å drømme om maraton. DET måtte jo være en grei utfordring. Klarte jeg det, så var jeg løper god nok tenkte jeg.

For meg var det alltid smerter og skader fra løping som var utfordringen i starten. Jeg hadde en blodpumpe og utholdenhet som var langt større enn hva resten av kroppen tålte av løping, og det var ekstremt vanskelig å holde igjen. Etterhvert hentet resten av kroppen seg inn, og den er nå snart på nivå med utholdenheten og energinivået. Det er deilig!

Sykling har det blitt stadig mindre av, for nå er det løping det går i. Å kunne bevege seg i naturen lett og raskt over lang tid og avstander er utrolig gøy. Å løpe i fjellet er skikkelig terapi for både kropp og sjel for meg.

Fra sykkeltiden har jeg konkurranselysten, så konkurranser syns jeg fortsatt er gøy. Nå begynner jeg å få litt dreis på det også, og mine stolteste øyeblikk er blant annet to bronsemedaljer i NM i 24-timers ultramaraton(gull i aldersklassen, veteran), samt seier i motbakkeløp og i flatere og kortere løyper.

Mitt talent var og er aldri hurtigheten, det er utholdenhet. At jeg har blitt sterk i motbakker får jeg bare takke all løping i fjellet for, samt det som begynner å bli en kroppsvekt passende for løping. De to NM-medaljene jeg har tatt er i helt flat løype, men sett i lys av motbakkefarten, så ligger det nok an til at jeg kommer til å prøve meg i flere ultraløp i terrenget også i årene framover.

Mitt hovedmål er å ha det gøy med idretten. Å være i god form gjør løping og bevegelse så mye mer morsomt, så derfor blir det også noen seriøse treningsøkter innimellom. Jeg syns også konkurranse er veldig artig og spennende, så jeg har noen mål der også. Hovedmålet er intet mindre enn å bli tatt ut til landslaget i løping! Siden jeg er mer seig i kroppen enn jeg er rask, så er det ultradistansene som gjelder. 100 km flatt blir sannsynligvis for kort til at jeg har sjans, men 24-timers flatt eller ultraterreng bør være mulig.

La oss se hvordan det går!