Hadsel Maraton 2013 med mage- og gps-trøbbel. OG NY PERS!

Hadsel Maraton 2013Leeeenge siden jeg har skrevet noe her, men Hadsel Maraton syns jeg var en fin anledning til å starte igjen. Kjempeflott arrangement og kjempeflott løype!

Siden sist jeg skrev noe her sist har jeg blant annet syklet knallhardt med Rye Xp og Rye-Tempoen og vært heldig å både vunnet ritt og satt løyperekorder med dem. Jeg har syklet fantastiske Lofoten Insomnia i år, og tatt en 5. plass der. Jeg har også på en eller annen uforståelig måte klart å ta en bronsemedalje i NM i 24-timers ultraløp på Bislett i 2012, med 211 kilometer. Vel, vel.. Tilbake til Hadsel Maraton.

Noe av det som er så genialt med Hadseløya er at den er akkurat en fullmaraton rundt. Jeg løp ikke noen maratonkonkurranse i fjor, men bestemte meg tidlig for å delta i dette løpet. Det passet bare så perfekt. Jeg har blitt adskillig sterkere når det gjelder løping siden sist, og jaggu har jeg ikke også akkurat flyttet til Vesterålen! Kort reisevei med andre ord.

Oppladningen til Hadsel Maraton har vel vært.. Ok? Flytting og styr som følger med, har tatt litt treningstimer og søvnen har nok vært så som så denne uken. Men jeg har såvidt begynt å løpe i terrenget og løpevekten er helt grei. Det hjelper. Vekt har så irriterende mye å si når det gjelder løping! Kanskje ikke så rart når man må fjære sin egen kroppsvekt og sparke den opp igjen 40.000 ganger etter hverandre. Blir tungt nok etterhvert. Bare prøv selv.

Litt betenkt før start kanskje?

Denne dagen er forresten første gang kjæresten, Line Johansen, deltar i samme konkurranse som meg! Eller vent.. Det er faktisk hennes første konkurranse med nummer på brystet what so ever. Snakker vi «dårlig påvirkning» eller? Hehe.. Veldig artig at hun ville være med i alle fall! Jeg tror for øvrig at hun hadde en god del større mengde konkurransenerver enn meg før start :-)

Var vel litt betenkt før starten i dag. Følte meg egentlig ganske grei og temperaturen var også grei nå på formiddagen(mer om dette senere..). Det jeg var betenkt i forhold til, var den dumdristige(?) planen min om å gå ut i 2.59.30-fart. Noen syns kanskje det er grei skuring, men før i dag hadde jeg altså personlig rekord på maraton på noe i overkant av 3.30, satt i Oslo Maraton. Jeg visste jeg kunne klare 3.05 etter treningstidene mine å dømme, men det er bare så innmari fristende å prøve på sub 3.

På startstreken så sleit jeg skikkelig med den nye Gps-klokka mi. Det var mest min egen, og ikke Garmin, sin skyld. Jeg skulle kanskje lest bruksanvisninga. Liiiiiine! Jeg måtte rope etter hjelp for å få den i gang, men da var det allerede så sent at klokka klarte ikke å finne gps-posisjon før løpet allerede var godt i gang. Grrr.. Ergerlig. Jeg liker å logge trening og konkurranser så nøyaktig som mulig.

Hvordan var nå dette? trykke light, og så.. Aargh!

Hvordan var nå dette? trykke light, og så.. Aargh!

Vel, vel.. Nå var vi igang. Vi var nok det minste maratonfeltet ever. 12 stykker? Hadsel Maraton er forresten ikke bare et maraton. Det er en hel drøss med lengder og klasser. Faktisk også rulleskøyter med eller uten staver! Uansett, dette skulle bli bra tenkte jeg. Gikk ut i kontrollert fart på cirka 4.21 pr. kilometer, som var etter planen. Det føltes veldig greit, men jeg vet jo at det blir latterlig tungt etterhvert. Når jeg etter noen kilometer satte opp farten noen sekunder pr. kilometer kjente jeg at det kom til å bli tøft å øke enda to ganger. Jeg fikk rett.. Egentlig liker jeg å ha rett, men ikke denne gangen.

Førstedelen av løypa går opp og ned noen små slakke «kneiker» med litt svinger som bukter seg langs det jeg velger å kalle yttersia av Hadseløya. Vi løper altså mot sola. Det danner seg veldig tidlig en tetgruppe på 3 som siger i fra. Jeg bryr meg ikke om det. Jeg har ikke mulighet til å følge den startfarten  de holder om jeg skal klare å holde planen min helt inn. Tar i mot vann og sportsdrikk fra de mange langestasjonene og får i meg en Winforce kokosgelting underveis. Spoler fram til litt før vi passerer Melbu. Farten fram hit har vært ganske så jevn og omtrent på skjema. Men så skjer det. Magen, som jeg har hatt litt trøbbel med siste dagene, vil ikke mer. K R A M P E! Det går an å få krampe i magen, ja? Vi sier kanskje hold eller sting, men dette var ille(på min skala). Plukket opp en stein som jeg knuget på. Det pleier å hjelpe, og det gjorde det. Men bare litt. Det var ingenting annet å gjøre enn å sette ned farten 4-5 hakk. Sukk..

Line Suhr Johansen

Line i flott driv mot mål!

Nå kom også sola. Brutalt hardt. Nå var det ikke så morsomt lenger syntes jeg. Måtte legge inn noen korte gåperioder også, men så at tiden så langt var såpass bra at jeg måtte lage meg noen regler for gåing og fart. Sånn som å bare gå etter et kilometermerke i veikanten, eller bare gå ved en drikkestasjon. Disse reglene ble nok noe tøyet og flyttet på videre inn mot Stokmarknes når sant skal sies… Ved Lekang ble jeg såpass varm at singleten bare måtte av. Jeg tipper det var 24 grader i skyggen. Og det var ikke skygge! Nå ser jeg plutselig vending for 10-kilometern foran meg. Det kan bare bety en ting; SNART I MÅL! Jeg ser også en skikkelse som alltid hjelper på humøret mitt, kjæresten som løper ti-kilometer kommer løpende i mot på vei mot sin vendig. Jeg svinger over og inn på gangveien for en aldri så liten high-five(eller ble det low-five?) før jeg forsetter siste biten inn mot mål. En maratonmedløper passerer meg på siste kilometeren før målstreken, men det får han fint lov til. Jeg har fortsatt vondt i magen og er egentlig ikke så rent lite sliten. All fighterspirit er dessverre borte nå. Jeg vil bare til mål. Til ny personlig rekord. Det får holde i dag…

Fikk premie i maraton!

Ok, litt glad da. Fikk jo premie. Det hjelper ;-)

Og mål ble det jaggu! «Har han starnummer? HAR DU STARTNUMMER!?» Ahh.. Stemmer.. Startnummeret er jo på sigleten jeg har tatt av meg og krølla sammen i handa. Jeg bretter ut og hører at tidtaker får med seg at jeg har startnummer 5. Good..

Tiden ble 3.11.30 i følge arrangørs resultatlister. Jeg syns det høres snillt ut, men ok. Skal ikke klage ;-) Syns bare det gikk så innmari sent siste 15 kilometer. Men i alle fall, forbedring av personlig maratonrekord med over 20 minutter, og nå vet jeg at sub 3 på en god dag kan gå. SKAL GÅ!

Jeg og Line fikk knipset masse bilder etter vår egen målgang. Du finner dem her: Bilder Hadsel Maraton 2013.

Til sist vil jeg bare runde av med å anbefale deg å melde deg på en av distansene til Hadsel Maraton i 2014. Kjempearrangement og en vakker og rask løype!

 

 

 

, , , , , , , , , , , , ,

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar