2. Plass i Ulvøyløpet 2014

Gledeshopp for 2. plass i Ulvøyløpet

Så glad blir man for pallplass i Ulvøyløpet!
Foto: Einar Pettersen

Jeg prøver å få med meg løp som er i «nabolaget», og søndag 21.9.14 var det Ulvøyløpet som sto på planen. Løpet er et terrengløp som går over Hadseløya fra Stokmarknes til Melbu.

Løpet ble første gang arrangert i fjor. I år kunne vi velge en ny «lang» løype, hvilket jeg selvfølgelig gjorde. Denne var 18 km og hadde omlag 700 høydemeter å bryne seg på. Selv om jeg er ganske så sterk i nedoverbakke syns jeg egentlig nedovermeterne er verst. Slipper man skikkelig opp kan du regne med at låra får skikkelig juling. Noe som merkes nå, dagen etter. Øm og mør selv om distansen i seg selv er kortere enn hva jeg foretrekker.

I startområdet så jeg en mann jeg har hatt noen oppgjør med tidligere. Med varierende utfall… Det var Brigt Rødli fra Melbo IL. En sprek kar som hovedsaklig konsentrerer seg om ski. Og ski-gutta, ja de har som regel svært god kondis, utholdenhet og lårstyrke. Jeg var litt usikker på et par karer til, blant annet fjorårsvinner, men regnet med at Brigt kom til å bli en vond mann å slå denne dagen. Og jeg fikk rett…

Formen min er grei nok, om ikke helt på topp. Kanskje ett kilo over race weight og i begynnelsen av mengdetreningen fram mot Bislett 24-timers i november. Jeg var ved godt mot, og da starten gikk startet jeg rundt terskelfart for å få en grei plassering, og havnet som nr. 5 eller 6 i første sving. En kar dro avgårde i noe jeg tipper var 3.15 fart. Bare å glemme han…

Ulvøyløpet har en latterlig brutal start. Det tar bare cirka 300 hundre meter før man går rett inn i en svært bratt stigning, som varer i hele 2 kilometer, og har en stigningsprosent opp i 45!. Det er klin umulig å ikke starte for hardt. Jeg lå rett bak Brigt inn i bakken, og så fort en sjanse til å passere både han og en jente i et jafs, bare 50 meter inn i motbakken. Da hadde jeg 3 stykker foran meg, men det tok ikke lang tid før Brigt løp rundt meg igjen. Makan til frekkas! Det var da voldsomt agressivt til Brigt å være tenkte jeg. I kjent Brigt-stil gir han alltid på litt ekstra i det han passerer. Ett utpsykingstriks for å unngå heng. Jeg hadde uansett akkurat kikket ned på pulsklokken, og hadde slettes ikke tenkt å hive meg på det tempoet så tidlig. Forhåpentligvis løper han seg sur allerede nå, tenkte jeg.

Videre opp i bakken passerte jeg han som gikk ut i brutal «selvmordsfart» allerede fra start. Jeg fikk siden høre at han hadde snudd i bakken, ruslet ned til start igjen og brutt løpet. Ok, men da hadde jeg fortsatt 3 stykker foran meg. Og alle var med i konkurransen på den lange løypen. Pokker heller! Jeg kom på 4. plass i fjor. Det skulle ikke skje igjen i år!

Jeg tror nok at jeg har en fordel, kontra veldig mange andre, med god kontroll over konkurransenervene og følelse for egen intensitet. Jeg vet ganske godt når jeg er på et «bærekraftig nivå» intensitetsmessig i et løp. Men problemet med Ulvøyløpet er at det er så brutalt bratt i starten at det er umulig å ikke ligge litt over rødstreken. Jeg besinnet meg så godt jeg kunne, selv om jeg så Brigt «spise opp» de to andre foran meg. Like før et slags «mellomplatå» presset jeg litt ekstra og passerte 3. mann. Jeg rykket ikke direkte fra han, men satset på å holde meg rundt terskel og male han i stykker før vi nådde toppen. Han gav ganske fort noen meter og seg stadig lenger og lenger bak.

Nestemann, en kar i blå skidress (argh, disse skiløperne!), hadde tidligere tatt ryggen på Brigt i det han ble passert, og han lå der en god stund også. Vi nærmet oss toppen, og jeg så at han måtte slippe Brigts rygg etterhvert. Ok, tenkte jeg. Fint. Da har han sikkert hengt akkurat litt for lenge, og var ganske ferdig tenkte jeg. Så jeg økte tempoet litt og klarte å passere han i det vi rundet toppen. Jeg hadde adskillig større fart enn han da jeg passerte, og nå var det nedoverbakke. Der er jeg god. Jeg følte meg ganske selvsikker, og var sikker på at jeg skulle få endel meter på han før vi nådde bunnen av bakken.

Men hva er det jeg ser i en sving der framme?! Jo, det er disse «artige» klippepostene som løpsarrangør har bestemt at vi må stoppe ved. Jeg ser på datafilene at jeg var nede i nesten 2.30-fart på dette tidspunktet. Herlig med en bråstopp akkurat nå ja… Dra fram et kart vi har fått utdelt og «klippe» med en rød plasttang innenfor riktig oppmerkning. Jeg har aldri vært med i noe orienteringsløp, og har aldri brukt en slik klippetang før. Jeg somlet med tang og kart i sikkert 2 minutter! Nei, jeg gjorde ikke det. Kanskje 3 sekunder, men det føltes ut som en evighet. Og mannen i skidress, som jeg har funnet ut at heter John Eirik Karlsen, tok meg igjen på klippeposten. Jaja.. Enda mer nedoverbakke å bli kvitt han på, så jeg peiset avgårde og lot beina rulle godt nedover resten av bakken.

Datafilen fra Strava. Som sagt, det er en brutal start i Ulvøyløpet!

Det går et par kilometer i lett kuppert terreng, før det bærer opp til neste topp igjen. På dette tidspunktet begynner jeg å få en behagelig avstand til John Eirik, uten at jeg har pushet noe særlig. Men jeg var ørlite skeptisk fortsatt, da jeg ikke klarte å få pulsen opp på terskel igjen. Jeg burde egentlig nå være over terskel for resten av løpet, men det var ikke snakk om! Min melkesyreterskel for løping ligger på cirka 167-168 slag per minutt på en bra dag, men denne dagen sleit jeg skikkelig med å få den opp over 160 uten at det surna i låra. Damit! Var det sauejaktinga i fjellet tidligere i uka som var skyld i dette? Ikke vet jeg…

Brigt hadde fått adskillig meters luke på meg. Kanskje 3-350 meter på flatene faktisk. Med den åpningen han hadde opp første fjellet, så hadde jeg jo tenkt at han muligens hadde bommet, og kom til å møte veggen. Men det så absolutt ikke slik ut. Da vi var oppe på andre og siste fjelltopp for dagen, innså jeg at med bare lettkuppert terreng og nedoverbakke igjen, så kom det til å bli så godt som umulig å ta han igjen. Mannen hadde tydligvis blitt mye bedre til å takle nedoverbakker siden i fjor, og det var ikke mange meterne jeg klarte å spise inn når det det gikk nedover.

Jeg klippet litt nye poster og kikket litt bak og rundt meg. «Skyggen» hadde sluppet helt, og jeg følte jeg hadde full kontroll, mens jeg stadig fikk større luke bakover. Ikke umulig at John Eirik kjente for å heller trygge pallplassen, enn å prøve å nå meg igjen. Løypas andre halvdel av løypetraséen var artigst og klart mest billedskjønn. Her må jeg prøve å få løpt litt uten slikt hastverk ved en annen anledning.

Vel, vel… Nå var det bare en sykt bratt nedoverbakke igjen før det flatet ut inn mot målgang. Langt der framme så jeg Brigt avgjøre løpet til sin fordel. Jeg var egentlig hoppende glad for 2. plassen, og Brigt er en hard nøtt å knekke! Hadde jeg bare hatt litt bedre dagsform, og hadde det bare vært 2-3 kilometer lenger. Hehe :P

I’ll be back!

Vesterålen Online og Bladet Vesterålen har skrevet litt om løpet, som er en del av Ulvøytrippelen.

Pokal for 2. plass

Tro om samboeren har noe i mot at jeg limer den fast her? :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

, ,

2 Responses to 2. Plass i Ulvøyløpet 2014

  1. Brigt Rødli 25/09/2014 at 11:07 #

    Hei Marius

    Morsomt å lese innlegget ditt. Det å få ta del i dine disposisjoner og totalopplevelse av løpet
    var underholdende lesing. Du er flink til å skrive og har også evnen til å glede seg over
    andre deltagere og deres respektive prestasjoner.

    PS. Det er nå torsdag og verk i legger/lår sitter enda i.
    Slikt løp er brutalt for musklatur og ledd for en «gammel» mann.

    Ønsker deg lykke til med forberedelser for 24t/ Bislett.

    Brigt.

  2. Marius 25/09/2014 at 11:34 #

    Takk for sist og for kommentar, Brigt!

    Det var et artig løp. Jeg har vært merkelig støl selv. Det er tydelig at man presser seg endel ekstra under konkurranse i forhold til hva man klarer å få til på trening. Det begynner å gi slipp nå, så det ser ut til at det blir Våganbølgen til helgen. Nytt oppgjør der eller? :-)

    https://www.facebook.com/events/701225056613604/

Legg igjen en kommentar