Øyeren Rundt 2011 – Ikke helt som planlagt..

I går kikket jeg på årets utgave av Oslo Triathlon fra sidelinjen, men i dag skulle jeg i ilden selv.

Øyeren Rundt, som er ett av Ryerittene, sto på plakaten.

Jeg hadde ingen kjempeforhåpninger for dagen, ettersom jeg nesten hadde kramper i leggene allerede da jeg skulle ut av senga i morrest :D Oppkjøringen mot Nordmarkatravern og Oslo Marathon krever sitt. Øyeren Rundt starter med ganske så kjipe 15 kilometer bak masterbil. Ja du leste riktig, 15. Så mens andre stressa og kjørte forbi hverandre i ett sett, seg jeg heller tilbake til enden av feltet og tok det knusende med ro inntil master slapp. Deretter kan det plutselig bli mye rykk, napp og store fartsøkninger, så det er bare å prøve å komme seg, i alle fall et lite stykke, fram i feltet så fort som mulig.

Mitt hemmelige mål for dagen var egentlig bare å henge med gruppe 1 eller 2, fra startfelt 1, inn til mål og samtidig ha en flott tur med bra treningseffekt. Jeg liker Øyeren Rundt. Dette er andre gang jeg er med, og det er visst alltid endel action fra det øyeblikket master slipper. Dessuten er det god stemning og mye hyggelige folk med. Selv om jeg ikke er helt habil, så må jeg også si at bortsett fra den pussige masterstarten, så er rittet fra arrangørens side helt konge. Bare smil og god stemning. Gratis kaffe før start setter i alle fall jeg pris på, og haugene med baguetter i flere varianter, colaboks, kaffe, vafler, kaker og mer i mål er uten sidestykke(her har for øvrig Styrkeprøven noe å lære, med sin kjipe brus i beger og en vassen pølse i lompe…).

Ok, ok. Litt lavt blodsukker nå, men tilbake fra mat og kalorier til selve rittet. Joda, det ble endel støting fra start, men jeg hadde ikke noen problemer med å henge med på fartsøkningene. Bena responderte over all forventing, så jeg suste helt fram i feltet for å snakke litt med lagkamerater fra Tempoen og andre fra Rye som var på høgget. Var med og tok noen føringer, men innså at vi bare var 3-4 stykker som var interessert i å dra opp tempoet akkurat da. DET hadde jeg ikke ben til å være med på, så jeg slapp meg litt bakover, og da det ble småvått på fersk asfalt feiga jeg litt ut og slapp meg ytterligere bakover.

Jeg er ikke så innmari god på stedsnavnene rundt Øyeren, men etter et høyrekryss er det endel svingete nedoverbakker som ender over en bru og inn i en ganske lang oppoverbakke. Her kjøres det! Nå er det slettes ikke gunstig å ligge langt bak. Det er alltid mange som bommer litt på høyresvingen etter broen som går over i en bakke. Bommer på linjer og bommer på girene. Folk glemmer å gire ned før nedoverbakken blir til sving og oppoverbakke. Å havne bak en uheldig kar her, gjør også deg meget uheldig. Jeg ble heldigvis ikke mye heftet, men var likevel havnet i gruppe 2 da oppoverbakken flatet ut. Heldigvis var jeg sammen med flere ryttere fra Rye som jeg visste hadde meget gode tempokvaliteter, så jeg så ikke så mørkt på det. En rulle ble organisert med en gang, og tempoet ble satt. Jeg runda vel fronten av denne rulla hele 2 ganger før det smalt. KA-BANG, BANG! Er det mulig? Enda en gang har jeg prestert å punktere i en fellesstart. Fronten av rulla hadde kjørt rett i et krater av et høl, og jeg med mine clinchere var den uheldige. Punktering på framhjulet. Bare å balansere seg inn mot høyre veiskulder, flippe sykkelen og begynne operasjonen med å skifte slange. Jeg kikket skeptisk bort på bakjulet der jeg sto og pumpet luft i framhjulet. Jeg hadde fortsatt dobbeltpunkteringen fra fjorårets utgave av Telemark Tours friskt i minne. Da, som nå, hadde jeg bare en slange med meg. Det gikk heldigvis bra med bakhjulet og jeg kom meg på sykkelen igjen. Så hva nå da? Pulje 2 startet 10 minutter bak oss, og i og med at det gikk ganske kjapt unna for oss i pulje 1, var det ikke veldig fristende å vente på dem. Jeg bestemte meg for å heller legge meg rett under terskel og få meg en skikkelig treningstur i det minste. Pungteringen kom vel etter rundt 6 mil, og det tok ikke lang tid før jeg var inne i den forbaskede motvinden etter vending av sydspissen av Øyeren. Denne motvinden er visst en årlig selvfølgelighet hører jeg.

 

Marius Jørgensen - Øyeren Rundt

Ola Morken gjorde igjen en eminent jobb som rittfotograf. Her prøver jeg så godt jeg kan å smile etter den ergerlige punkteringen

Jeg plukket endel ryttere nå og da, og fikk etter cirka 5 mils solokjøring, drahjelp av en hyggelig kar jeg tok igjen som hadde hatt girproblemer. Vinden var overraskende sterk, særlig siden det ved start var helt vindstille. På et tidspunkt klarte jeg ikke mer enn 32 km/t. Og det i slakk nedoverbakke! Det var bare å kikke seg over skuldrene for å se etter startfelt 2. Og ganske riktig; Halvannen mil før målseilet ble vi runda av frontmotorsykkel og frontbil, før vi ble en del av startfelt 2. Jeg hadde altså tapt 10 minutter på disse. Ikkje braaaa… Vel, vel. Det var årets innsats i Øyeren Rundt. Avslutter med å ønske meg selv bedre lykke neste gang -selv om jeg er stygt redd for at jeg da blir en del av arrangørstaben neste år ;-)

 

Resultater fra Øyeren Rundt 2011 finner du her.
Flere bilder av Ola Morken.
Martin Hoff sin opplevelse av rittet.
Sist år fikk jeg filmet store deler av Øyeren Rundt.

, , , , , , , , ,

Ingen kommentarer enda. Skriv en da!

Legg igjen en kommentar